Makrokosmos | ||
Synlig og usynlig sitter Gud |
||
i stjernehimlens stille stormspiral | ||
og tenker tanker små som jorden: | ||
Øyet hviler som et Stillehav | ||
med undersjøiske vulkaner, | ||
iris brun av fjell og ørkenland | ||
grønnlig prikket som av skog, | ||
og menneskene strømmer | ||
ut og inn av Din pupill | ||
og spør om Du er til. | ||
|