Lysets øyeblikk | ||
”Hvem er du som møter | ||
hennes munns soloppgang | ||
og løftet om den dobbelte regnbue | ||
innerst i favntaket | ||
med dødsens rolige hender" | ||
Lysets øyeblikk | ||
er denne dobbelte regnbuen | ||
innerst i et samlivs nåde. | ||
Vi er ett til samme musikk | ||
og likevel to. | ||
Lysets øyeblikk | ||
er hele mitt liv av tap | ||
og taps vinning | ||
gjennom mørke, frykt og ensomhet: | ||
en gnist, en ildflue | ||
som gløder i vinden. | ||
Lysets øyeblikk | ||
er hvis jeg døende og halvblind | ||
aner ansikter, trær og hus | ||
for siste gang | ||
og ikke angrer ett sekund. | ||
|